Livet etter arbeidstid. Om å sy bunad, studere ved siden av jobb, leve med føflekkreft, lage konfirmasjon, bonusfamilien og livet som pårørende.
Etter føflekkreft skal man ikke sole seg, og i hvert fall ikke bli solbrent. Men hva med bare å oppholde seg ute og gjøre vanlige ting? I går ble jeg rød på skuldrene da jeg vasket bilen og kjente panikken komme krypende. På en vanlig dag er det et styr før jeg går ut. Fra … Les mer Redd for solen
Jeg fikk føflekkreft. Hadde aldri tenkt at det kunne ramme meg. Dagene ble snudd fullstendig opp-ned. Jeg forsøkte å være rolig og rasjonell, og trodde jeg klarte det. Men jeg var vettskremt. Jeg er blitt kreftfri. Andre kreftsyke må gjennom tøffere behandlinger og sykdomsforløp enn jeg fikk. De opplever usikkerhet og smerte over tid. En … Les mer Jeg fikk føflekkreft.
I går kom pakken med materialene. Ullstoff. Bånd. Tråd, hekter. Jeg skal sy bunad. For snart et år siden sa jentene i huset - som nå er blitt voksne, fornuftige unge damer, at de egentlig ønsket seg bunad. Lillebror ble konfirmert og hele slekta fra de ulike delene av innlandet stilte i all sin bunadsprakt. … Les mer Jeg skal sy bunad!
Hun står i verandadøren og vinker. Det er et ritual. Vi må rulle ned bilvinduet, vinke og rope «Hadet!». Hver gang stikker det i meg. Er dette siste gang? Jeg lener meg ut av vinduet og vinker litt ekstra, som for å binde henne til livet, og til meg. Hun er så liten. Så gammel. … Les mer Å bli mamma til mamma
Det var slutten av juli og jeg hadde ennå ikke invitert til konfirmasjonen som skulle gå av stabelen i september. Dilemmaene handlet om selskapet: Antall gjester - og å lage mat selv eller kjøpe. Økonomi og konfirmantens ønsker spilte også en rolle. Hvis vi - eller jeg, som det sannsynligvis ville bli - laget maten, … Les mer Konfirmasjon – lag maten og festen selv!
villamilla 