Livet etter arbeidstid. Om å sy bunad, studere ved siden av jobb, leve med føflekkreft, lage konfirmasjon, bonusfamilien og livet som pårørende.
Å være pårørende oppleves å være maktesløs. Det oppleves som om det ikke er noenting jeg kan gjøre som kan påvirke situasjonen. Jeg kan bare trøste og bære. Noen ganger når jeg kommer hjem fra besøk hos mor i omsorgsboligen hvor hun bor, må jeg bare sitte stille i en stol og ingen bør snakke … Les mer Å være pårørende
Jeg har lært et nytt ord. Ventesorg. Jeg lurer på om det passer på den sorgen jeg føler. Betyr det å vente på sorgen, eller er det sorgen over å vente på noe du ikke vil vente på? Er det en sorg du ikke kan sørge, fordi den ikke har skjedd? Men hva hvis sorgen … Les mer Å miste mor mens hun lever
Hun står i verandadøren og vinker. Det er et ritual. Vi må rulle ned bilvinduet, vinke og rope «Hadet!». Hver gang stikker det i meg. Er dette siste gang? Jeg lener meg ut av vinduet og vinker litt ekstra, som for å binde henne til livet, og til meg. Hun er så liten. Så gammel. … Les mer Å bli mamma til mamma
villamilla 