Jeg skal sy bunad!

I går kom pakken med materialene. Ullstoff. Bånd. Tråd, hekter. Jeg skal sy bunad.

For snart et år siden sa jentene i huset – som nå er blitt voksne, fornuftige unge damer, at de egentlig ønsket seg bunad. Lillebror ble konfirmert og hele slekta fra de ulike delene av innlandet stilte i all sin bunadsprakt. Det var brokade, ullstoffer, kyse, søljer, sølvbelter, strikkede herrestrømper, vester, silkesjal – det raslet og klirret rundt oss!

Og jeg tenkte, det klarer jeg vel! Jeg melder meg på bunadskurs.

Første utfordring: Velge bunad.

Jentene hadde farmor fra Telemark og farfar som var trøndervaldris. Både jentenes foreldre, og jeg som er bonusmor, er vokst opp i og rundt byen. I min familie har vi vært opptatt av bunader, slektsgårder og søljer som er gått i arv. Jeg har alltid gått i bunad. Fikk min første hverdagsbunad som fem-åring og festdrakta etter konfirmasjonen. Jeg har vært på Nobelball i Stockholm i bunad, og drukket øl etterpå – fortsatt i bunad – på Cafe Opera.

Klart jentene må få bunad.

Vi kikket på nettet og bladde i bunadbøker. Det ble Telemark. En brodert prinsessedrakt fra Øst-Telemark og to beltestakker. Første utflukt var til Heimen og Husfliden. Men fargene, nei, de var ikke de vi ønsket oss. Vi måtte til Bø. Dit kom vi oss ikke på trekvart år, og da vi kom dit var med en av beltestakk-kandidatene.  Butikken var et eventyr av bånd, brodergarn og belter.

Og så – etter fem uker – kom pakken med materialene. Uten noen form for syveiledning. Hjertet sank og jeg kjente på tvilen. Men i dag har jeg meldt meg på kurs med Bærum husflidslag og broderikurs med Fru Storlien (må ha nytt liv på min egen bunad, den er blitt merkelig trang de siste årene).

Mannen min, som er formell giver av materialene, fikk prissjokk. Han dro rett til bunadsland for å snekre, hogge ved og spare penger på stølen og jeg tror ikke han er helt kommet seg enda.

Mens jeg ventet på beltestakken kjøpte jeg broder-selv-pakke til nytt liv til min egen bunad. Var ikke spesielt god brukerveiledning fra husflidsbutikken på Fagernes heller, nei.

Har nå googlet i to dager, og det finnes damer med god peil på nettet: Sy bunad selv! og Fru Storlien som har henhodsvis synspunkter og gode råd.

Og jeg vil si: Gi oss gode brukerveiledninger. Lag Youtube-forklaringsfilmer. Så kan mange flere av oss sy selv og bidra til å ivareta kulturarv og tradisjoner. Det vil fortsatt være nok å gjøre for alle som lever av å sy bunader, for det er ikke alle som vil sy sin egen bunad. Men det er mange som ønsker seg bunad som ville sydd selv hvis det var forklaringer å få og hjelp å finne i tillegg til kursene.

Nå gleder jeg meg skikkelig til kursstart. Har funnet en scannet bok om broderi på Nasjonalbiblioteket, så det er mulig jeg skal tyvstarte litt i kveld.