Etter føflekkreft skal man ikke sole seg, og i hvert fall ikke bli solbrent. Men hva med bare å oppholde seg ute og gjøre vanlige ting? I går ble jeg rød på skuldrene da jeg vasket bilen og kjente panikken komme krypende.
På en vanlig dag er det et styr før jeg går ut.
Fra februar til november må ansiktet smøres med en spesiell solkrem, Actinica, anbefalt av hudlegen, utviklet av hudleger, og som skal skal beskytte mot ikke-melanome hudkrefttyper hos risikopasienter. Den har visstnok ekstra høy UVB- og UVA-beskyttelse.
Jeg vet ikke om det stemmer, men jeg gjorde som legen sa og kjøpte solkremen.
I tillegg skal jeg ut og kjøpe to nye parasoller, slik at jeg kan være ute sammen med familien. Et kjapt søk viser imidlertid at det går i grått, mørkeblått og hvitt. Ikke akkurat fargesprakende å sitte under. Like kjedelig som den delvis ødelagte, gamle beige. Jeg vil ha en rød! Eller rosa! Eller oransje! Noe med liv i. Ser ut som det finnes på Maxbo, Jysk og Bauhaus, selv om de ikke er like store og fine som de grå.
Men jeg trenger mer: Caps og solhatter. Den siste måneden har jeg fjernet flere kuler i huden i hodebunnen, og den må beskyttes. Problemet er at vanlige, søte, små solhatter og capser for damer ikke passer til meg. Jeg har altfor mye og tykt hår. Jeg må finne et sted hvor de selger i alle størrelser. Noen som vet om en butikk?
Forrige helg satt jeg ute på brygga mens mannen min drev med våronn i hagen. Han hentet til og med den gamle, slitne parasollen. Og det var iskaldt å sitte der. Mens de andre fløy rundt med shorts i sola, hentet jeg fleece og ulltepper.
Jeg har vært veldig glad i solen, selv om jeg hverken blir særlig brun eller liker å sole meg. Men jeg har likt å føle hvordan knoklene varmes og blir mer bevegelige. Jeg er veldig glad for at kreften ikke hadde spredning, og at jeg kan gå videre sammen med familien min og dem jeg er glad i. Likevel. Jeg savner solen, selv om jeg aksepterer at vi ikke er venner lenger.
Og det er veldig rart å kjenne panikk fordi jeg er blitt rød på skulderne, i nakken og på ryggen. Den angsten skal nok være en følgesvenn i årene som kommer.
Etter å ha tenkt meg om, var det bare å innse: Brent er brent. Det var en ting å gjøre: Smøre på med Aftersun-krem, og lære. I dag smurte jeg inn både ansikt, armer, ben, nakke og rygg før jeg trakk på meg trøye og shorts. Og det må jeg nok fortsette med hver dag så lenge det er sommer og kroppen ikke er pakket inn. Men hvordan sikre at du er metodisk nok? Solkremen kom med metodiske smøre-tips. Det er bra. Ellers er det lett å glemme et område.
Slik skal påføringen gjøres:
villamilla 